KORT OM PSYKOPATI
2. utgave 2002.
 
Psykopati betegnes som en spalting mellom hjerte og hjerne, som gir seg utslag i en egenartet mentalitet, preget av sterk egoisme, selvsentrering, følelseskulde, maktsyke, manglende skyldfølelse, og evne til å forstå andre mennesker samt hensynsløshet for å få sin vilje og nå sine mål. Psykopati er arvelig, og blir medisinsk definert som en defekt i hjernebarken, som hindrer utviklingen av et normalt følelsesliv. Defekten kan påvises ved test og diagnostiseres av psykiatere og kliniske psykologer, men det er i praksis umulig å få en psykopat ril å la seg undersøke. Heller ikke alle "fagfolk" på området vil anerkjenne og forstå at psykopatien eksisterer. De som best forstår det, er de som har vært utsatt for psykopater.
 
Den medisinske definisjon av psykopati. (Wels 1988)
Mennesker med avvikende atferdsmønster, basert på at psykopatien er arvelig betinget, men miljøavhengig for utvikling.
 
Internasjonale kjennetegn for psykopater.


A. Ekstrem egosentrisitet. (Det sentrale kjennetegn) Konkurrerende, aggressive, fiendtlige.

B. Overveldende behov for å styre andre.

C. Behov for å ydmyke andre og sette dem i forlegenhet. Særlig i andres nærvær.

D. Bare ren nytteinteresse av andre. Ikke anvendelige ignoreres.

E. Storhetsfølelse som viser seg ved: Total mangel på kjærlighet til andre. Et absolutt behov for å dominere i alle forhold.

F. Et fanatisk behov for å "gi igjen". Planlegger nøye, og gjennomfører hevnaksjoner.

G. Behov for hele tiden å ha kontroll over sine omgivelser. Dominere og tvinge igjennom sin vilje. Koste hva det koste vil.

H. Lyver systematisk, og bryter regler og normer.
 
Psykopati utvikles gjennom de første 20 leveår, og kan ikke helbredes. Psykopater forstår ikke selv at de er avvikende, fordi en rekke menneskelige egenskaper, ikke er utviklet hos dem. De har det med å snu alle begreper rundt til egen fordel, og hvis de hører eller leser om psykopati, stempler de straks sine motstandere, og andre de ikke har kontroll over, som psykopater, uten å skjønne at det er de selv, som er det.. Psykopati har intet med intelligens å fjøre- Den finnes i alle lag av befolkningen, og er jevnt fordelt mellom kvinner og menn. Antakelig er ca. 4 % av alle voksne psykopater. Det kan se ut for, at denne prosenten kan variere noe fra strøk til strøk, og fra land til land, på grunn av arveligheten. Psykopater er en mennesketype vi gjerne kunne ha vært foruten. Det er de som står for det neste av strid og ondskap i stort og smått mellom mennesker, og det ligger mange ødelagte materielle og åndelige verdier, og mange ødelagte liv, i deres kjølvann.
 
Kommentarer til Wels's Definisjoner.
 
Psykopatenes sykelige egoisme må ikke forveksles med den normale menneskelige egoisme, vi alle må ha litt av, for å kunne ta vare på oss selv. Psykopater er selvopptatte og selvsentrerte i en grad, som er ufattelig for vanlige mennesker De vurderer alt og alle utelukkende ut fra nytteverdien for dem selv, og i deres verden er de selv sentrum, hvorom alt dreier seg. De gjør intet som de ikke regner med er til deres egen fordel. Gjør de noe for andre, er det bare for å kunne dra fordel av det senere, eller for å sette andre i et avhengighetsforhold til dem, som de kan utnytte siden. De er flinke til å forstille seg og høste tillit hos varlige, positive mennesker, som da for sent oppdager at de er gått i en felle og blir utnyttet. Psykopatene er mistenksomme og avventende overfor fremmede, for å kunne vurdere om de kan bli til nytte for dem. Hvis ikke, er de likegyldige. De som oppfattes som konkurrenter, forsøker de å sette ut av spill med intriger. Løgn og manipulering. Uten nåde. Og uten å ta hensyn til eventuell tredje person, som kan bli skadelidende. Psykopatene vinner frem og skaffer seg innpass i mange niljøer ved å seile under "falsk flagg". De er vennlige og innsmigrende, snakker godt for seg. Og gir uttrykk for interesse for en sak eller et prosjekt. Særlig lett er det for de som har litt posisjon i samfunnet, i kraft av betydelige stillinger, fine titler, rikdom og kulturelle interesser. Psykopater forstår ikke, at de er psykopater, men om de hører om psykopati, utnevner de straks sine motstandere og konkurrenter til psykopater, og forfølger dem, uten å ane, at det er de selv det er noe galt med.
 
Psykopater har ikke evnen til å føle kjærlighet og hengivenhet overfor noen, Selv ikke for egne barn. De er en slags eiendom, og verdsetes etter hva slags barn de er for psykopaten, og hva status eller nytte det måtte følge med dem. Om de utviser hengivenhet, er det styrt av egne behov for å få noe igjen. I en psykopats nærhet, blir alle styrt av dennes avvikende følelsesliv. Alle må godta deres dominans og vekslende luner. Psykopater godtar bare mennesker som finner seg i dette, og aksepterer deres innbilte rett til å ha rett i ett og alt. Denne "rettighet" medfører at de ikke føler ansvar for sine handlinger. Gjør de noe galt, er det omgivelsene som får skyld for å ha provosert det frem. De som ikke godtar dette, vil psykopaten ikke ha noe med å gjøre.
 
Psykopater føler seg sviktet, hvis man ikke tilpasser seg deres "rettigheter". I egne øyne gjør de altid det riktige, og kritisk holdning mot dem utløser hevnaksjoner, dels av ren ondskap, dels for å isolere og utmanøvrere "fiende", og dels for å skremme andre fra å sette seg opp mot dem, konkurrere med dem eller frigjøre seg fra dem. Fysisk volf og djævelsk psykisk terror brukes for å knekke motstanden. Psykopater danner seg sin egen virkelighet, basert på at det som er best for dem er rett og sant. De tror på den, og snakker og handler ut fra den. Normale mennesker skjønner ikke det. De tror psykopaten snakker sant, som de selv gjør det, og forholder seg til det, og da blir det psykopatens motpart som henges ut som løgner. Psykopater tror at alle er like store egoister og løgnere som de selv, og skjønner ikke at andre mennesker snakker sant og mener det de sier. Og at andre ikke bare tenke på egen fordel, er helt uforståelig for dem. Når noen gjør noe positivt for andre og fellesskaper, tror de det ligger noe fordekt bak, og bruker mye tid på å finne ur hva det er.
 
Psykopater er som regel sykelig mistenksomme, misunnelig og sjalu. Disse egenskaper sammen med deres hevnlyst, maktsyke, trang til å dominere gjør samliv med dem til en umulighet i det lange løp. Man blir knust, underkuet og nærmest utslettet som et selvstendig menneske. I verste fall kan psykopaten drive sitt offer til selvmord, eller til mord på psykopaten selv. Dette gjelder både menn og kvinner. Det er best å bryte samlivet straks man skjønner sammenhengen, for psykopaten endrer seg ikke. I alle fall ikke mer enn en måneds tid eller to. Ved samlivsbrudd bør psykopater av begge kjønn, ikke få omsorgen for barnene. De er ikke glad i dem, og de vil underkue, dominere og hjernevaske dem med fare for at de får psykiske plager, og kanskje selv utvikler den arvelige psykopatien. Dette kan bli en hard kamp for den av foreldrene, som er normal. Man bør i slike saker ikke stole på barnevernet og rettsvesenet. Det er mange psykopater, som har søkt seg inn i disse instanser, på grunn av den makt de får der. Det samme gjelder de psykologene, som er sakkyndige vitner og meddommere i disse saker. Man må skaffe seg troverdige vitner i familie. omgangskrets og naboer, men også dette er vanskelig, fordi familiepsykopaten som regel opptrer som verdens hyggeligste menneske ute, og er godt likt, mens de hjemme kan være djævelske hustyranner. Sørg for å få en advokat, som vet hva psykopati er.
 
Psykopater søker makt i politikk, organisasjoner og offentlig virksomhet, hvor de manipulerer seg frem til ledende verv. På veien frem gjør de seg først populære, og skaffer seg en flokk lojale hjelpere, som de er grei mot og prioriterer så lenge de har bruk for dem. Deretter startes undergraving av konkurrenter ved hjelp av løgn, bakvaskelse og intriger til de er umuliggjort og ryddet av veien. Så følger utrensninger og "reformer" for å stoppe all opposisjon, bl.a. ved hjelp av "splitt og hersk" metoden. De hater kreative, fantasirike og initiativrike mennesker, som de ser på som farlige konkurrenter. Gode ideer, positive tanker og tiltak fra andre, blir møtt med mistro og avvist. Det må ligge noe lureri bak tenker psykopaten, som vurdere alt ut fra sin egen tankegang. Men når de ikke finner noe, eller de etter en tid skjønner at dette var bra, fremmer de gjerne saken som sin egen ide og sitt verk, og høster æren for det. De tar gjerne æren for andres innsats, og er overbevist om, at det virkelig er deres fortjeneste, En tro de meddeler videre med stor overbevisning. De blir trodd og opparbeider tillit, som de vet å utnytte til egen fordel. Regler, normer, avtaler og vedtak brytes, som det passer dem best, men de sørger for å ha det formelle i orden. Går det bra tar de æren alene. Går det ikke bra, er det fellesskapets ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. Det er bare egen makt og prestisje som teller. Når psykopatene har nådd sine mål, skjer det uunngåelige, at de ødelegger det de har erobret. Varierende evnenivå hos dem avgjør hvor store mål de kan nå. Noen kan bare klare å plage sin egen familie, andre kan bli borettslagsformenn eller fag foreningskedere, og noen kan komme inn i verv i store prestisjetunge organisasjoner, og noen kan bli statsledere. De er ganske like i sitt vesen og sine metoder, for å nå maktens tinder. Og resultatene av deres maktspill er ganske like. Det er stagnasjon og ødeleggelse på alle plan i samfunnet. Selv de enkleste av dem, har en enorm evne til å bli trodd og få tillit. Det eneste man kan gjøre med dem, er å avsløre dem, snakke med fornuftige mennesker og stemme dem ut av systemet Det er mulig i private organisasjoner og politikken som drives etter demokratiske prinsipper, men dessverre tar denne prosess ofte så lang tid, at mye går tapt. Om psykopater får makt i offentlige etater, slipper man ikke av med dem igjen, for her kan de ikke sies opp, og mange instanser fungere dårlig på grunn av det. En måte å få den nøytralisert på, etter at de er avslørt som psykopater, er å "forfremme" dem oppover til stillinger, hvor de ikke har kontakt med publikum, og ikke kan gjøre så mye skade. Da er de for nedadgående, og det skjønner de kanskje ubevist, for i den situasjon føler de seg veldig mektige. Kanskje for å lyge for seg selv.
 
Psykopater vil så langt som evner og anlegg rekker, velge yrker, som gir selvfølelse, makt, ære og prestisje. Det kan være bruk for enkelte psykopater og deres egenskaper i det private næringsliv, men stort set kommer de i offentlige stillinger i politi, rettsvesen, sosiale instanser som barnevernet, sosialkontorer, og man finner dem der i stillinger som saksbehandlere, jurister, psykologer, sosionomer, barnevernspedagoger og dommere. Om man kommer opp i en tvist med en psykopat, hvor disse instanser kan bli koblet inn, må man trø varsomt og være uhyre forsiktig. De fleste som arbeider der er bra folk. Men det er også psykopater der. Om man kommer for å få hjelp mot sin psykopat, kan man oppleve at ens motstander har vært der først med sin versjon av saken, og da møter man veggen, fordi folk flest tror på det de hører først. Dersom to psykopater snakket sammen om en sak, uten selv å være klar over sin psykopati, eller at de hat noe felles, så tenker de i de samme baner og forstår hverandre og blir enige, og da kan man regne med at saken er blitt snudd totalt på hodet, og man kan få de utroligste avgjørelser i psykopatens favør. De kan samarbeide godt om noe negativt, men ikke om noe positivt. Anstendighet finnes ikke hos dem. Rettsvesenet er ikke helt å stole på. De kan under påvirkning av psykopati drive den rene hekseprosess mot feil person i en tvist, for eksempel en barnevernsskak, og dømme så det strir på det groveste mot vanlig rettsoppfatning. På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de hverandre og skjuler sine feil. Det kan foregå i mange år i samme sak med anke etter anke i mange rettsinstanser. Til sist går offeret til grunne. Da er beviset borte, og de selv er berget.
 
Bergen november 2002.
Bent Jensen.